Det er snart jul. Sentrum er eit stort folkehav på jakt etter dei perfekte gåvene. Kaker skal bakast, golv skal vaskast, julekort skal skrivast og sendast. Menneske er stressa. Eg er også stressa. Det er så mykje som må gjerast før jul.

Eg misser fort fokuset når mykje anna opptar tida mi. Det er ikkje gåvene, maten, juletreet eller julefestane som eigentleg betyr noko. Men ofte er det kun dette jula dreiar seg om for folk.

Eg håpar denne jula kan bli meir enn berre dette. Me har all grunn til å feire og vere glade, ikkje fordi sola snur eller det er ferietid, men fordi Gud ville kome til jord og frelse oss.

Dei siste dagane har eg høyrd mykje på juleplata til Garness (som eg anbefaler på det sterkaste). Dei syng mellom anna denne vakre songen:

Hellige natt, du nådestund for verden

da Gudemennesket til jorden steg ned

for å forsone alle våre synder

og lide dødens smerte i vårt sted.

Se håpet stråler over verden vide,

og lyset skinner over dal og fjell.

Menneske, våkn opp!

Og fryd deg ved din frihet!

O hellige natt som kom

med nåde til vår sjel!

O hellige natt som kom

med frihet til vår sjel!

Menneskesønnen løste våre lenker.

En frihetsflamme lyser over jord.

Uvenn blir venn, og den fremmede du frykter

er ingen fiende, men en elsket bror.

Se håpet stråler over verden vide,

og lyset skinner over dal og fjell.

Menneske, våkn opp!

Og fryd deg ved din frihet!

O hellige natt som kom

med nåde til vår sjel!

O hellige natt som kom

med frihet til vår sjel!

(Norsk tekst: Ole Paus)