Stille, stille! Klokker klinger,
hør det fjerne toneveld.
Stille, stille! Hør det ringer.
Det må være julekveld.
Kjære menn i fengselskapper:
La meg være fri i kveld
fra synet av de blanke knapper,
lyden av de dumpe smell.
La meg være fri i kveld,
la kirkeklokker lede tanken hjem.
La dem lyde klart og rent
så fangens sinn blir stemt til julefred.
Se, der sitter far ved bordet,
arbeidsdagen den er endt.
Foran ham der ligger Ordet,
blikket hans er oppadvendt.
Mor har ennå litt å gjøre,
ennå litt å stelle på.
Å, men hysj - nå kan jeg høre
"- kommer dine arme små".
La meg være fri i kveld,
la kirkeklokker lede tanken hjem.
La dem lyde klart og rent
så fangens sinn blir stemt til julefred.
Julestemning, juleglede,
julefred i alle sinn.
Julens gjest er selv til stede,
far og mor ham lukket inn.
La meg være fri i kveld.
La julesangens gamle tone
mildne og forsone såret sinn.
Nei, nå høres trinn på gangen,
jeg oppdager hvor jeg er.
Takk fordi et øyeblikk
det var så vakkert stille her.
(Ukjent/bearbeidet av Garness)